BRODERI ER SOM HÅNDSKRIFT, OG BLOMSTER ER NATUR




I går broderte jeg fem runde, gule blomster på bunaden til datteren min. Det tok ca hele dagen og litt utpå natta. Mange, mange timer tar den broderingen. Men det er ganske koselig skal jeg si deg, kjære leser, å sitte i en sofa hele dagen og brodere.

Jeg hadde besøk, jeg så på TV, eller jeg hørte på TV, øynene må være på broderiet. Og jeg hørte på podcaster. Og hele tiden broderte, broderte og broderte jeg. Jeg la ut et par bilder av broderiet på Instagram og Facebook, jeg får ganske mange tilbakemeldinger, og de fleste er positive. Alle sier at jeg er flink, noe jeg synes er litt rart å si. Det er nok hyggelig ment.

En dame som jeg aldri har har hørt om før, sendte melding og ville lære meg hvordan jeg kan brodere rødrosa mye finere enn det jeg har klart til nå. Jeg prøvde å forklare henne at jeg bare hadde brodert en rødrose, og at det ikke var fokuset mitt akkurat nå, men damen var fast bestemt på at jeg måtte lære dette skikkelig med en gang. Hva skal jeg si, sa jeg til damen, jeg har litt mye å tenke på, jeg takker for interessen, men jeg spør når jeg trenger hjelp. Jeg lover å forbedre meg.

Jeg ser på rødrosa mi og synes den er god nok, egentlig, og ikke noe å hisse seg opp over.

De fleste blir sikkert imponert over at man kan brodere en bunad. Særlig de som ikke har gjort det selv. Men det er bare et digert arbeide, man må stole på seg selv eller ha en psykolog eller aller helst en venninne ved sin side som sier igjen og igjen: Det er bra, det er bra nok, det skal jo bare være nederst på stakken.

Og så må psykologvenninna si at broderi er som håndskrift, og at blomster er natur. Disse frasene må vi gjenta for hverandre igjen og igjen, for å godta at våre blomster og stilker og blad ikke blir prikk like blomstene og stilkene i bunadekspertheftet vi holder oss til. I det heftet viser bunadsekspertene oss hvordan det SKAL gjøres. Våre broderier er våre broderier, og ikke bunadekspertenes broderier. Våre bunader skal bæres av våre døtre, de skal gå med bunaden i konfirmasjon, på 17. mai og i bryllup, i dåp og kanskje av og til ved en annen høytidelig anledning.

Og døtrene skal bære bunadene med stolthet, og de skal skryte og føle i hjertet at mamma broderte denne til meg. Hun satt i dagevis, ukevis, månedsvis, ja faktisk i flere år, bøyd over disse stingene, disse blomstene og stilkene. Hun gjorde det for meg, i tråd med bunadstradisjonen men også på sin egen, kreative måte. Hun satt sammen med venninna si, de hadde det hyggelig og snakket om broderi og om livet og kreativiteten.

Er det kreativt å brodere bunad, da? Å brodere bunad er å overbevise seg selv om at man greier å brodere en bunad. At man holder ut de mange tusen stingene, sy, sy, sy, sy, skifte tråd, sy videre, misfornøyd, ta opp, prøve på nytt, sy, sy, sy, bedre nå, den ble fin, den ble rar men det er natur, det er håndskrift, jeg driter i det, nei, den tar jeg opp.

Sånn snakker vi hverandre opp, sånn jager vi hverandre framover i broderiet, sånn holder vi ut oss selv og våre indre kritikere, av og til får kritikeren innpass og får oss til å ta opp litt av de mest skeive stingene, men som oftest jager vi dem bort og ber dem passe sine egne saker.

Vi stoler på at vi produserer kvalitet. Men det er ikke kompani Lauritzen, det handler om livet selv og det skal ikke være feilfritt og perfekt og akkurat som det ekspertene får til etter 40 år i bransjen.

(Husfliden vet mest om nordlandsbunaden, her kan du lese mer om den.)

Kommentarer

  1. Amen, kjære bunadbrodøsevenninne!
    Bunadsbroderi er en fin ting. Hvert sting, noen er skeive og skakke, der trenger vi ekstra støtte og forsikringer om og om igjen at vi gjør det godt nok og at det er fullt mulig å leve med det. Noen sting får en fin swung som gjør at vi blir ganske så fornøyd med oss selv.
    Og når stingene får stå sammen som blader og blomster blir de ganske så vakre og unike sammen. Og forskjellige. Det er en bra ting😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for at du er med meg på bunadbrodøseveien!

      Slett
  2. Takk for en god tekst om mye mer enn bare broderi. Nå fikk jeg plutselig et ønske om å brodere bunad til egne barn også.

    SvarSlett
  3. Liker denne teksten veldig godt. Broderi for livet!

    SvarSlett
  4. Vakkert skrevet og interessante refleskjoner - tror ikke jeg skal se på neste bunad på samme måte nå:)

    SvarSlett
  5. Nå ble jeg litt rørt faktisk�� for her sitter jeg og kvier meg for å begynne på løkenbunad til min datter. For akkurat det du skriver om, redd for at det ikke skal bli bra nok. Men nå skal jeg begynne og den blir laget med masse morskjærlighet��
    Ellen

    SvarSlett
  6. Helt enig. Vi lever i en tid hvor alt skal være så perfekt, føler jeg. Vi skal være konditorer, syersker, interiørdesignere, psykologer, fotografer m.m. og alt kan læres på youtube. Selv har jeg en bunad som mamma har brodert og det er virkelig en kjærlighetsgave. Hvis broderiene skal være perfekte, så kan man jo la en maskin sy dem da. Det er jo noe av sjarmen med håndverk, at ikke det er helt perfekt og at håndverkeren setter sitt preg på det. Akkurat som livene våre. Noen ganger går livet bra, noen ganger går det litt skeis og noen ganger retter vi ting til og andre ganger blir ting stående. Vi må ikke ha så høye krav til oss selv eller andre. Godt skrevet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Jeg synes det er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar. Du kan også kontakte meg på ragnhildmargretha(a)gmail.com

Populære innlegg