OFTE ER DET BRA Å GJØRE FEIL

Kan jeg skrive en bok om broderi? Jeg begynner nå. De små fingrene som griper om den vesle tynne nåla. De små hullene i stoffet. Tråden som deler seg. Den deler seg i seks, til slutt har man verdens tynneste tråd. Ta tre av disse trådene, halve broderitråden, det blir bra. Lage knute, hvordan lager man knute? Hvordan får man knuten til å være der den skal være? Hvordan få knutene til å la være å komme der de ikke skal være? Ungene i kø foran meg. Tett inntil, lett å glemme meteren. Umulig å holde meteren når man skal undervise i broderi. Ivrige unger som overser køen og forlanger å få hjelp NÅ! Jeg trenger ny tråd, tråden falt av, det har skjedd noe merkelig, jeg har gjort feil. Ofte er det bra å gjøre feil. Da får vi en ny retning, en egen vri. En feil kan utnyttes til å bli en begynnelse på noe orginalt. Noen ganger må vi klippe av hele tråden og begynne på nytt. Det nydeligste er når korsstingene er rett vei og etter reglene og man bare jukser når man må. Da kan man kanskje også vise fram baksiden, rette streker på geledd med bare en festetråd på tvers her og der. Men det er også nydelig når ungene forstår hva som er vitsen, de skal lage et kryss i hver rute, og ruta er innenfor fire hull i stoffet. De ordner og trikser, dikter og jukser, teller og syr. Og så blir det et hjerte! Det blir et svart hjerte i korssting på rød bunn, og alle hjerter gleder seg og nå kan de sy bokmerke. Bokmerkene skal være avlange og de kan designe dem selv. Det kan være bokstaver eller dinosaurer, kattepoter eller hjerter. Pokemoner er vanskelige å brodere, men påskeegg går fint. Ungene tegner mønsteret på en rutete lapp før de velger farger og begynner å brodere rundt kanten. Noen blir blå med hvitt motiv på, noen blir røde med gule hjerter eller grønne dinosaurer. Ingenting er som 25 ivrige brodører som sitter med hvert sitt sytøy.