DEN BESTE KUNSTSKOLEN

Hurra, halleluja, jippi, åpne champagnen! Jeg har funnet en ny kjærlighet. Nei, jeg skal ikke skilles, men jeg har funnet kunstskolen i mitt liv, der jeg kan utvikle meg i mitt eget tempo og i akkurat de retningene jeg finner for godt å gå i.

I fjor på denne tida begynte jeg på skriveskole hos Ida Jackson. Jeg ville få ting til å skje. Det skjedde, men merkelig nok, det ble ikke så mye skriving. Jeg begynte å male! Ida hadde en viktig øvelse i kurset sitt som hun kalte artist date. Alle kunstnere, og sikkert alle andre også egentlig, trenger friminutt i livet der de puster litt ut og gjør noe bare for seg selv. Gjør noe du har lyst til, sa Ida, det viktigste er at du setter av tid til det og koser deg. 

Disse friminuttene ble raskt det beste med skrivekurset. Det var kjekt å skrive også, men jeg valgte tilfeldigvis å male da jeg skulle ha min første artist date. Noe som resulterte i at jeg rett og slett ble bitt av malebasillen. Jeg tok mange friminutt, og jeg malte etterhvert mye mer enn jeg skrev. Typisk meg å male på skriveskolen, og skrive på maleskolen. (Nå skriver jeg på maleskolen, men det er faktisk for å skryte av den.)

Når man begynner å interessere seg for maleri og maling og farger og fargeblanding og komposisjon og tegning og slike ting, merker Google dette med en gang, og begynner å pøse på med reklamer for malekurs. Jeg var ikke helt blank, da. Jeg tok en toåring kunstutdanning på Kunstskolen i Kabelvåg da jeg var 20 år. Det var vidunderlige år i Lofoten, der jeg møtte og ble inspirert av andre kunstnerspirer og ikke minst av en haug med morsomme og spennende kunstnere som var lærerne våre. De lærte meg masse, jeg var helt sikker på at jeg hadde havnet på rett hylle. Det hadde jeg nok også, men jeg datt av denne hylla, eller jeg begynte å gjøre andre ting, og så kom jeg meg ikke tilbake på hylla mi før jeg begynte med friminuttene til Ida nesten 30 år senere. Dette har jeg skrevet om i et annet innlegg. Så du kan egentlig lese det hvis du vil. Men poenget er at jeg begynte å male igjen, og fikk helt fot. 

Så nå maler jeg så mye jeg kan, i tide og, vil kanskje noen mene, i utide. Jeg prøvde ut noen av malekursene jeg kom over. Det fins mange, det var ganske dyrt og helt ok men ikke det helt store. Jeg har jo som sagt gått på kunstskole, og faktisk har jeg de siste 11 årene levd av å lære barn å male og tegne og lage ting med hendene sine. Så jeg trengte liksom ikke noe nybegynnerkurs. Fargelære kan jeg ganske godt, for eksempel. Det jeg trengte, var inspirasjon og praktiske tips. Jeg trengte et fellesskap av likesinnede, og noen å spørre når jeg lurer på ting. De malekursene jeg tok sist, ga meg faktisk en litt flau smak i munnen og ga meg ikke lyst til å skryte på sosiale medier av at jeg gikk der. Det føltes litt trangt, også. Men SÅ fant jeg altså skolen i mitt liv. Hurra, halleluja, jippi, åpne champagnen.

Min nye og deilige, døgnåpne kunstskole, er kunstskolen og kunstnerfællesskabet Annes Atelier. Skolen ble startet av Anne Juul Christophersen og mannen hennes, Jesper Christophersen i 2013. Siden da har de spilt inn et uendelig antall videoer med alt fra kurs i forskjellige teknikker til kurs i hvordan man prissetter kunsten og hvordan man lager og for den del får plass på en utstilling. Anne er kunstner og Jesper er teknisk ansvarlig. Men han har også peiling på kunst og er ofte med på Annes videoer. 

Anne og Jesper er så søte og fine og de hjelper meg med alt mulig jeg trenger for å utvikle meg videre. Men man kan i tillegg se på kursrekker av andre kunstnere, som lærer bort alt fra oljemaleri til nålefilting. Det kurset jeg kom over først var intuitivt maleri med Jonas Phil, noe som var veldig gøy og ga mersmak. I det siste har jeg også fått fordype meg i et overblikk over dagens kunstscene, samt lært å lage kubistisk inspirert collage med vintage-look. Jeg har også lagt ut bilder av hva jeg lager, både for å skryte og få skryt, og for å få tilbakemeldinger fra både lærere og elever. 

Min nye kunsthverdag er jo helt annerledes enn den jeg hadde da jeg gikk på kunstskolen i Kabelvåg på 90-tallet. Internett er her, noe som betyr at jeg kan bo her og leve mitt lærerliv med familie og alt, og samtidig gå på Anne og Jespers kunstskole når jeg har tid til overs. Man får faktisk tid til å grunne et maleri mens potetene koker, og man kan også høre om kunstens hierarkier mens man steker kjøttkaker. Anne og Jesper bor forresten også på landet i Danmark, og jeg synes det er fantastisk hvordan internett gjør at vi kunstnere kan møtes og inspirere hverandre på tvers av landegrenser og demografi. 

Faktisk synes jeg det er helt magisk og veldig gøy å ha funnet den rette plassen der jeg kan være meg selv og samtidig få masse input av høy kvalitet. I tilfelle du også har lyst til å prøve å være kreativ, kan jeg forsikre deg om at denne kunstskolen er for alle, og at den til og med nesten ikke koster noe. Man betaler for et abonnement, som koster fra 175 kroner i måneden, alt etter hvor lang bindingstid du velger. Jeg valgte et halvt år, og har som du forstår ikke angret et sekund. Og hvis du ikke er så god i dansk, nå har de faktisk laget en internasjonal versjon av kunstskolen også, på engelsk. Heia Jesper og Anne!

Kunstnerfællesskabet og kunstskolen Annes atelier.

Mer om Anne Juul Christophersen her og her.

Og hvis du heller vil skrive, her er Ida Jacksons heksesirkel.

(Maleriene i dette innlegget har jeg laget nå i det siste, følg meg gjerne på Instagram hvis du vil se mer. Der heter jeg ramalamadama.)

PS: Dette innlegget er skrevet i ren begeistring, jeg får ikke betalt for å skrive det, i tilfelle du lurte.